Submit your work, meet writers and drop the ads. Become a member
Zoe Sue May 2014
I read him one of my poems
He complemented my mechanics
And although part of me laughed
Wondering how he heard me breathe the commas
Heard my spelling bee winner's letter placement
Still
The notion stuck
Steadfast
Push-pinned in my memory
In the neglected space where kind gestures live
I told him how I appreciated it
I should've told him
Boy no no
You don't understand
My mechanics need fixing
No not my grammar boy
I should've told him to volunteer
Sweet boy
I know hands are easier to work with than words
Touch me with both
Shhhh sweet boy
Fix me with your good nature
Let it wash over me
Wash away my grime
You needn't a good speaking voice
But a good intention
Warming arms
To thaw me
Couldn't hurt
But sweet boy
Too bad
We all grow sick of licorice
And I broke you
Like the mantelpiece momma told me not to play around
I broke you
For a less sweet boy
With a politician tongue
And words soaked in muddy motives
I broke you
Hardened you
Into a less sweet boy
With a polititia- err
Salesman tongue
And words soaked in muddy motives
I left you
Gone with the wind
You were the Rett
In the search for my Ashley
But he broke me
Like the soldiers countenance heading to combat
He left me
Wondering
Where all the sweet boys could have gone
RatherNotSay Jun 2016
She was born just like all the rest,
When nothing seemed to be a threat,
But as she grew, day by day,
Her normality began to fray.

And soon her mother would be told,
That her life would be taken into the threshold,
Of a disorder that robs everything,
From a future that could have been riveting.

As she grew older, she lost all abilities,
But an angel is what they all see,
During life her opportunities became slim,
And then she lost control of every limb.

She never got to ride a bike,
Or learn to drive a car,
She never got to take a hike,
Or go out to a bar.

She never got to go to prom,
Or even paint her nails,
She never learned the words of Psalms,
Or told her most fascinating tales.

She never went on a date,
Or walked down the isle,
She never got to meet her soul mate,
Or even run a mile.

She never got to put makeup on her face,
Or order her own meal,
She never tied her own shoelace,
Or show how she did feel.

Her life was mangled by something cruel,
That acted like a menacing tool,
But she could always stay so calm,
Even when she was being brutally attacked by Rett Syndrome.

By: Aisling Spellman
For Alyssa, Rest in Peace.
Marte Lindholm Feb 2017
Her står jeg i all min nakenhet
Skriver dikt på norsk og greier
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si
Hvordan jeg skal sette ord på det

Engelsk ville fått dette til å se fancy ut
Med kompliserte ord og uttrykk
Men her kommer det rå og nakne
Rotete formulert, uten rim og slikt

Du får fram en helt ny person i meg
En person jeg selv må bli kjent med
For dette er ikke likt noe jeg vet om
Dette er alt helt nytt og rart for meg

Følelser jeg ikke har hatt før
En tvil om hva jeg egentlig vil
Jeg vet ikke lenger faktisk
Noe jeg alltid har trodd jeg har gjort

Det er mye du ikke vet
Mye du ikke bør få vite
Jeg vil ikke ødelegge deg
Livredd for at det skal skje

Gi det tid, så vil jeg skjønne
Hva jeg selv innerst inne vil
Jeg vet hva jeg vil ville
Men det er ikke alltid rett

Dette er som en ny sang
Som jeg må lære å synge
Og spille på piano perfekt
Før den store framvisningen

Er det mulig at tiden vil si
At solo er formen for meg
Eller kanskje det er på tide
Å gjøre det til en duett?
Vetta fæn lenger jeg

— The End —